Kunstner John K. Raustein med assistenter under montering av utstillingen «Tilrettelagte sannheter (den nye verden)» på Nitja Senter for samtidskunst i sommer. Fra venstre: Antti Bjørn, John K. Raustein, Fridtjof Helle Brevig og Line Solberg Domen.
Foto: Åsmund Solberg
Nasjonalmuseet kjøpte svær installasjon fra lokal kunstner - nå stiller han ut på Sølvberget
Nasjonalmuseet har kjøpt inn en gigantisk tekstilinstallasjon fra lokal kunstner. Nå stiller samme kunstner ut på Sølvberget galleri. Der har han dekket 280 kvadratmeter i tekstil.
– Jeg er veldig stolt, sier John K. Raustein.
Kunstneren vokste opp i Stavanger og på Randaberg, og verkene hans har som kjennetegn å ta utgangspunkt i minner. Nasjonalmuseet har nylig kjøpt deler av installasjonen «Tilrettelagte sannheter (den nye verden)».
Fylte 230 kvadratmeter
«Tilrettelagte sannheter (den nye verden)» består av tre deler: en mintgrønn, en blå og en del i terrakotta. Det er den mint-fargede delen Nasjonalmuseet nå har kjøpt inn.
Installasjonene strekker seg nær 4 meter opp i høyden, og var en del av sommerutstillingen til Nitja senter for samtidskunst i Lillestrøm. Rausteins kunst fylte da en sal på 230 kvadratmeter.
Verket gir et innblikk i kunstnerens egne barndomsminner, der de høye hyllene polstret med mintfarget bommuldsstoff fylt med sydde skulpturer og sydde tekstilruller er et bilde på den unge Raustein som oppdager tekstilbutikken, skriver Nasjonalmuseet om verket.
– Nasjonalmuseet kunne ha kjøpt ett eller to verk, men det som er fantastisk, er at de har kjøpt hele «rommet». Det er virkelig fint. Det ligger mye ansvar på oss kunstnere om å ivareta våre verk for fremtiden. Tekstil setter også høye krav til konservering. Nå forplikter Nasjonalmuseet seg til å ta vare på det, slik at det kan bli en del av vår felles historie, sier Raustein.
Ikke mange som jobber som han
– Jeg håper verket kan vises i Lyshallen, museets saler for midlertidige utstillinger. Når skuelystne kan se installasjonen der er ennå uvisst.Dette er store arbeider som vi vil stille ut på riktig vis. Museet har en del større installasjoner og rundt 10 prosent av den totale samlingen vår vises til enhver tid, så det må vi komme tilbake til, sier seniorkurator ved Nasjonalmuseet, Knut Astrup Bull.
Bull beskriver Raustein som en annerledes tekstilkunstner. En som museet har fulgt med på lenge.
– De tidligste verkene hans var mindre broderier, der han ofte blandet mannlige og kvinnelige uttrykk sammen. Så begynte verkene å bli større. Han har i det siste jobbet med store, enkeltstående installasjoner. Det er ikke mange i Norge som jobber som han, og tror det samme gjelder for resten av verden, sier Bull.
–De tidligste verkene hans var mindre broderier. Da broderte han ofte ting assosiert med menn på gjenstander som vanligvis blir knyttet til kvinner. Så begynte verkene å bli større. Han har i det siste jobbet med store, enkeltstående installasjoner. Det er ikke mange i Norge som jobber som han, og tror det samme gjelder for resten av verden, sier Bull
18. februar åpner utstillingen på Sølvberget galleri - denne gangen med helt nye verk. Også dette vil bli en stor, romlig installasjon.
– Det vil bli en vandring gjennom farger og minner. Planen er å fylle 280 kvadratmeter med tekstil, sier Raustein.
Minner om mintgrønt
Rausteins kunstnerskap kretser rundt kjønnsroller, skeiv identitet og stereotypisk tenkning omkring mannsrollen. Verket som er kjøpt av museet tar utgangspunkt i et spesifikt minne:
– Vi kan alle se på en tekstil å vite hvordan det kjennes ut uten å ta på det. Ting du har glemt kan komme til overflaten bare ved å se. Mintfargen er en viktig del av min historie. Da jeg var fire år fikk jeg en shorts og t-skjorte i mint, med et matchende belte til livet. Da jeg så ned på meg selv tenkte jeg «yes! – endelig har jeg fått kjole». Jeg kjente på en lykkerus bare en fireåring kan få. Når jeg ser den mintfargen husker jeg det glimtet og kjenner på den følelsen, sier Raustein.
Han har ikke noe bilde av seg selv i drakten, ei heller et bilde av fargen.
– Jeg vet ikke om det er riktig farge, men det slik jeg husker den. Det er et opphøyd minne fra hukommelsen.
Publisert: 19. oktober 2022
Oppdatert: 17. februar 2023