(Click icon to download PDF...)
Formidlingstekst til utstillingen:
Tilrettelagte sannheter (den nye verden) 2022
John K. Raustein
Tilrettelagte sannheter (den nye verden)
24.06—07.08 2022
Kuratert av Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen.
John K. Raustein har gjort seg bemerket med store tekstile skulpturelle installasjoner. Tematisk kretser hans kunstnerskap rundt kjønnsroller og stereotypisk tenkning omkring mannen, men Raustein tar ofte utgangspunkt i opplevelser og refleksjoner fra eget liv. På den måten kan verkene betraktes som bearbeidelse av minner, men også som sosiologiske analyser.
I utstillingen som vises i Nitja forenes ulike abstraherte scenario. Vi kan se for oss den unge Raustein som oppdager tekstilbutikkens hyller hvor metervis av ruller med stoff strekker seg mot taket. Parallelt kan vi også få innblikk i kunstnerens mer samtidige blikk, idet han lar seg fascinere av byggeplasser der plast, metallstenger og andre materialer ligger henslengt. På hver sin måte representerer de to arenaene kjønnsstereotypiske nettverk, som et resultat av fravær av kjønnsmangfold.
Beveger vi oss inn i utstillingen kan de høye hyllene bringe assosiasjoner til den tyske kunstneren Anselm Kiefers ikoniske installasjon i bly (High Priestess / Zweistromland fra 1985–91), men vi kan også finne runde tekstilsteiner som en hommage til kunstneren Sheila Hicks. Steinene og den duse blå fargen er for Raustein et blikk til det vakre landskapet på Jæren, der Raustein vokste opp.
Utstillingen er delt inn i ulike fargesoner, et valg inspirert av filmen The Cook, the Thief, His Wife & Her Lover (Kokken, tyven, kona og hennes elsker) fra 1989, der regissør Peter Greenaway anvender farger for å forsterke stemningene og illustrere skiftene i dramatikken. Raustein gjør et lignende grep, men for han er fargene særs personlige. I likhet med materialene hinter også fargene til underliggende historier: Mintfargen refererer til et barndomsantrekk der en shorts og topp i turkis ble akkompagnert av et belte i samme farge, noe som minnet den unge Raustein om en kjole med belte i livet, i positiv forstand. Terracottafargen er en hommage til hans avdøde far, etter at den siste fotorullen med bilder av faren ved en feil ble fremkalt i sepiatoner.
Utstillingen Tilrettelagte sannheter (den nye verden) består av noen store og et vell av mindre enkeltarbeider som sammen utgjør en helhet. Tre skulpturelle antrekk laget av kostymedesigner Antti Bjørn, som er Rausteins ektemann og samarbeidspartner, er også del av utstillingen. Kostymene er utviklet til en performance av regissør Maria Drangeid, som finner sted i utstillingen i åpningshelgen. Gjennom performancen har Drangeid brakt liv til noen av Rausteins arbeider og gitt dem stemmer som fiktive karakterer.
Til utstillingen har kunstneren utviklet ti forskjellige undertitler, som åpner for at betrakteren kan finne egne innganger til verkene. Med dette grepet kan publikum selv velge tittel, og med det også hvilken eller hvilke historier som fortelles.
Utstillingstitler:
Tilrettelagte sannheter (den nye verden)
Tilrettelagte sannheter (tilbakeholdte skrik)
Tilrettelagte sannheter (ustoppelige krefter)
Tilrettelagte sannheter (løpe bort, snu seg vekk)
Tilrettelagte sannheter (til luften går ut av oss)
Tilrettelagte sannheter (nummen gjentakelse)
Tilrettelagte sannheter (forsteinede øyeblikk)
Tilrettelagte sannheter (en slags fred i sinnet)
Tilrettelagte sannheter (lengselen ingen vet om)
Tilrettelagte sannheter (å gjenkjenne seg selv)